La 35 timers dag ukentlig i den generelle statsadministrasjonen (AGE) Det er nå en juridisk realitet. Regjeringen har publisert i Statstidende (BOE) resolusjonen som implementerer avtalen som er inngått med fagforeningene og reduserer den ukentlige arbeidstiden til hundretusenvis av offentlig ansatte med to og en halv time sammenlignet med den tidligere arbeidstiden på 37,5 timer.
Den nye forskriften setter ikke bare årlig beregning i 1.533 timer effektivt arbeidDen omdefinerer også fast og fleksibel arbeidstid, utvider alternativene for balanse mellom arbeid og fritid, og tydeliggjør eksplisitt hvilke grupper den gjelder for og hvilke den ikke gjør. Alt dette gjøres med en måneds nådeperiode for departementer og etater til å tilpasse sine timeplaner og tidsregistreringssystemer uten å forstyrre tjenestene til publikum.
Ikrafttredelse og anvendelsesområde for 35-timers arbeidsdag
I følge resolusjonen fra Statssekretariatet for offentlig forvaltning, 35-timers arbeidsdagen trer i kraft dagen etter at den er publisert i BOE (Official State Gazette).Det gis imidlertid en periode på omtrent én måned til å gjøre nødvendige interne justeringer. I løpet av denne tiden må hver avdeling gjennomgå sine timeplaner, tidssystemer og skiftorganisering.
Standarden gjelder for ansatte i den generelle statsadministrasjonen, til forvaltningsenhetene og fellestjenestene i trygdensamt autonome organer, etater og andre offentligrettslige enheter med egen juridisk personlighet som er knyttet til eller avhengige av den generelle statsadministrasjonen. Kvantitativt sett anslår regjeringen og fagforeningene antallet mottakere til å ligge på omtrent 220 000 til nesten 250 000 offentlig ansatte, avhengig av omfanget som vurderes.
Resolusjonen spesifiserer imidlertid også tydelig hvem som er ekskludert. Militært personell i de væpnede styrkene og medlemmer av statens sikkerhetsstyrker og korps De tar ikke i bruk denne nye timeplanen. I andre sektorer, som fengsler, helseinstitusjoner eller statlige utdanningsinstitusjoner, er implementeringen av 35-timers arbeidsuken gjenstand for forhandlinger ved deres spesifikke forhandlingsbord og regelverket som er spesifikt for hver tjeneste.
Videre sier teksten at Den planlagte generelle arbeidstiden vil ikke gjelde for lokale enheter eller andre administrasjoner.Dette innebærer at kommuner, provinsråd og autonome samfunn opprettholder sin egen kapasitet for forhandlinger og regulering, selv om den nye arbeidsdagen til AGE fungerer som en politisk og arbeidsreferanse.
Fra fagforeningsavtalen til Statstidende: et langvarig krav
Reduksjonen i arbeidstid er et resultat av en avtale signert mellom departementet og fagforeningene, ferdigstilt i slutten av mars. I denne avtalen forpliktet utøvende myndigheter seg til å implementere en generell arbeidsuke på 35 timer effektivt arbeid i AGE, tilsvarende 1.533 timer årlig.
Denne forpliktelsen kom ikke ut av ingenting. Den var allerede inkludert i Rammeavtale for en administrasjon i det 21. århundre Avtalen ble signert i 2022, men implementeringen ble forsinket i sentralregjeringen, selv om mange autonome regioner og store kommuner hadde gjeninnført 35-timers arbeidsuke de siste årene. Fagforeninger klaget over at statsansatte jobbet lengre timer enn mye av resten av den offentlige sektoren.
Den nye resolusjonen i BOE (Official State Gazette) setter effektivt en stopper for 37,5 timers arbeidsuke implementert på tvers av alle sektorer i 2012Denne utvidelsen av arbeidstiden ble implementert av Mariano Rajoys regjering under den økonomiske krisens høydepunkt. Den stoppet utvidelsen av 35-timers arbeidsuken som hadde begynt i offentlige forvaltninger på 1990-tallet, og som mange autonome regioner først kunne gjenoppta da budsjettsituasjonen bedret seg.
Med dette skrittet innretter sentralregjeringen seg etter modellen som allerede er på plass i store deler av den regionale offentlige sektoren, og forsterker ideen, som fagforeningene støtter, om at Å redusere arbeidstiden kan være forenlig med tjenestekvaliteten dersom det ledsages av planlegging og forsterkning av bemanning der det er nødvendig.
Ã…rlig beregning og ny fordeling av daglige timer
Det viktigste tekniske aspektet ved reformen ligger i å etablere ordinær arbeidstid på 1.533 timer per årsom tilsvarer et gjennomsnitt på 35 timer per uke. Derfra omformer resolusjonen de faste og fleksible arbeidsplanene, og opprettholder den årlige beregningsordningen som allerede var i bruk.
I morgen blir den faste timeplanen for fysisk oppmøte som følger: 9:00 til 14:00 mandag til fredagTidligere forlenget arbeidsdagen seg til klokken 14.30, så ansatte får nå en ekstra halvtime hver dag i løpet av den perioden. Den gjenværende tiden for å fullføre 35-timersuken jobbes på en fleksibel arbeidstid, som kan fordeles som følger:
- Mellom 7 og 00 Mandag til fredag.
- Mellom 14 og 00 Mandag til torsdag.
- Mellom 14 og 30 Fredager.
For morgen- og ettermiddagsvaktene er den faste timeplanen som følger: 9:00 til 16:30, mandag til torsdagmed en minimum halvtimes lunsjpause som ikke teller som effektiv arbeidstid, og fra kl. 09.00 til 14.30 på fredager. Denne blokken reduserer også den faste delen sammenlignet med 2019-forskriften, som i noen tilfeller forlenget den sammenhengende arbeidsdagen til kl. 18.00.
Kun for ettermiddagsskiftet er den faste referanseplanen 15:00 til 20:00 mandag til fredagTiden som trengs for å nå 35 timer per uke kan arbeides fleksibelt mellom 13:00 og 15:00 og mellom 20:00 og 22:00, alltid uten å bryte tjenestekontinuiteten og i samsvar med timeplanene som er godkjent på hver arbeidsplass.
Regelen opprettholder også tallet for spesiell innvielsesdagDette påvirker stillinger med større ansvar og vanligvis høyere lønn. I disse tilfellene er arbeidsuken satt til 37,5 timer, sammenlignet med de tidligere 40 timene, selv om det forventes at det kan forekomme sporadiske utvidelser på grunn av tjenestebehov.
Pauser, intensiv sommerarbeidstid og tiltak for balanse mellom arbeid og fritid
Resolusjonen opprettholder muligheten til å nyte godt av en daglig 30-minutters pause som teller som effektivt arbeidMed sikte på å unngå lange, uavbrutte perioder med aktivitet, kan denne pausen tas mellom kl. 10.00 og 12.30 på morgen-, formiddags- og ettermiddagsskift, og på skift med spesielle dedikasjoner, og mellom kl. 16.30 og 19.00 på skift som kun er på ettermiddag.
Når det gjelder organiseringen av arbeidet i de varmeste månedene, gjelder følgende fortsatt: intensivt sommerprogram mellom 16. juni og 15. septemberI denne perioden kan den generelle statsadministrasjonen og dens etater etablere seks og en halv times skift mellom kl. 08.00 og 15.00, mandag til fredag, for de som jobber om morgenen. For ettermiddagsansatte faller intensivskiftet mellom kl. 14.30 og 21.30, også med seks og en halv sammenhengende time.
Forskriften omfatter også en styrking av tiltak for balanse mellom arbeid og fritid. Offentlige ansatte som har omsorg for pårørende. barn eller mindreårige under vergemål eller fosterhjem opptil 12 årPersoner med funksjonsnedsettelser på 33 % eller mer, eller familiemedlemmer med alvorlige sykdommer opp til andre grad av blodsbånd eller affinitet, kan be om justerte arbeidsplaner. Dette inkluderer blant annet større fleksibilitet når det gjelder faste vakter og muligheten til å flytte start- og sluttidspunkt tidligere eller senere.
Spesielt om sommeren kan arbeidstakere med barn opptil 12 år eller funksjonshemmede i sin varetekt å velge den intensive arbeidsplanen fra 1. juni til 30. septemberselv i året barnet fyller 12 år. Hensikten er å legge til rette for bedre kompatibilitet mellom skolekalenderen og arbeidsplanene.
Resolusjonen i embetsverket åpner også for muligheten for at Hver arbeidsplan spesifiserer ytterligere maksimums- og minimumsgrenser å fullføre arbeidsdagen i alle dens former, alltid gjennom forhandlinger og uten å gå på akkord med tjenesten til publikum.
Garantere offentlig tjenesteyting og styrke bemanningsnivået
Et av punktene som regjeringen og fagforeningene har ønsket å understreke er at En reduksjon i arbeidstiden skal ikke føre til en forverring av tjenesten.Derfor slår avtalen fast at de berørte avdelingene må gjennomføre nødvendige organisatoriske tilpasninger, spesielt i områder med direkte offentlig tjeneste eller skiftarbeidssystemer.
Departementet for offentlig forvaltning påpeker at AGE vil veilede verktøyene for personalplanlegging og de kommende offentlige jobbtilbudene som har som mål å styrke tjenestenes respons. Tanken er at reduksjonen i tid på stedet skal oppveies av en bedre fordeling av oppgaver, digitalisering av prosesser og, der det er hensiktsmessig, en økning i bemanningen.
I områder med spesifikke særtrekk – som f.eks. fengselsinstitusjoner, helsesentre eller utdanningssentre som er avhengige av staten— Implementeringen av 35-timers arbeidsuke må være forenlig med eksisterende driftsregler. Dette innebærer sektoromfattende forhandlinger for å tilpasse skift, beredskapsvakter og tilgjengelighetssystemer, alltid under forutsetning av å opprettholde tjenestekontinuitet.
Parallelt vil ansatte med spesielle dedikasjonskontrakter få sin offisielle arbeidstid redusert fra 40 til 37,5 timer per ukeResolusjonen erkjenner imidlertid at det på grunn av tjenestebehov kan være behov for større tilstedeværelse til bestemte tider. Hvert departement og etat vil avgjøre hvilke stillinger som anses å kreve spesiell dedikasjon basert på arbeidets art og ansvarsnivået.
Med dette nye rammeverket har utøvende myndigheter til hensikt å kombinere Forbedringer i arbeidsforholdene til offentlig ansatte med garantier for stabilitet og kvalitet i tjenestene til borgerneDette er spesielt sensitivt på folkeregisterkontorer, informasjonsenheter, arbeidsformidling og trygdeytelser.
Innvirkning på resten av den offentlige sektoren og kamp i lokale administrasjoner
Selv om resolusjonen gjør det klart at Standard 35-timers arbeidsdag gjelder ikke automatisk for lokale enheter eller andre offentlige forvaltninger.Publikasjonen i BOE har fungert som en utløsende faktor for å gjenopplive forhandlingene i bystyrer og andre institusjoner.
De underskrivende fagforeningene, ledet av CSIF og CCOO, har annonsert at de vil bruke dette nye rammeverket i AGE som argument for å kreve en reduksjon i arbeidstiden i offentlig sektorIfølge deres beregninger kan mer enn en halv million ansatte i kommunene til slutt dra nytte av at 35-timers arbeidsukemodellen utvides gjennom kollektive forhandlinger.
Departementet for offentlig forvaltning fastholder imidlertid at den inngåtte avtalen utelukkende gjelder arbeidere som er avhengige av den generelle statsadministrasjonen Og at eventuelle endringer i bystyrer eller autonome regioner må forhandles innenfor deres egne forhandlingsorganer. Den juridiske referansen som fagforeningene viser til er artikkel 94 i kommuneloven, som likestiller den årlige arbeidstiden til kommuneansatte med den i statens embetsverk.
Avdelingen som forvalter embetsverket svarer at Den generelle statsbudsjettloven av 2018Ved å etablere en generell arbeidsdag på 37,5 timer, med mulighet for å endre den gjennom forhandlinger, har regjeringen innført et annet rammeverk der hver administrasjon har handlingsrom til å avtale sin egen arbeidstid, forutsatt at lovkravene er oppfylt. Derfor er det ifølge departementet ikke mulig å snakke om en automatisk overføring av 35-timers arbeidsuken til alle lokale myndigheter.
Utover denne tolkningstvisten er realiteten at Mange autonome regioner og store byer har allerede implementert 35-timers arbeidsuke. for sine ansatte, mens andre fortsetter å forhandle om eller opprettholde lengre arbeidstid. I dette scenariet legger AGEs beslutning press på å gradvis standardisere arbeidstiden på tvers av alle offentlige forvaltninger.
Implementeringen av 35-timers arbeidsuke i den generelle statsadministrasjonen markerer en et stadiumskifte i organisasjonen av offentlig arbeid, og dermed avslutte syklusen med utvidet arbeidstid som følge av krisen i 2012, og bringe arbeidstiden til statlige tjenestemenn nærmere den mange regionale og lokale ansatte allerede har. Nå er fokuset på hvordan denne reduksjonen vil bli implementert i hvert senter, hvordan den vil påvirke ansatte og skift, og i hvilken grad den vil tjene som en brekkstang for å utvide 35-timers arbeidsuken til resten av offentlig sektor uten å redusere kvaliteten på tjenestene.
